Hyller Norges «anti-enshittification» video

Louis Rossmann som kjemper for forbrukernes rettigheter til å reparere egne produkter, hyller nåNorges forsøk på å få bukt med «enshittification» – på mer elegant norsk: bevisst forverring.

Forbrukerrådets «enshittification»-video hylles internasjonalt

«Digitale produkter og tjenester blir stadig dårligere. I den nye rapporten Breaking Free: Pathways to a Fair Technological Future har Forbrukerrådet gått i dybden på fenomenet «enshittification», og hvordan det kan motarbeides. Rapporten viser hvordan denne utviklingen påvirker både forbrukere og samfunnet som helhet, men også at det er mulig å snu trenden,» skriver Forbrukerrådet under videoen som har fått over 1,3 milliner visninger på fire dager.

Videoen er et tillegg til rapporten (PDF) Breaking Free. Rapporten viser hvordan denne utviklingen påvirker både forbrukere og samfunnet som helhet, men også at det er mulig å snu trenden. Sammen med mer enn 70 forbrukerorganisasjoner og andre aktører i Europa og USA sender vi nå brev til beslutningstakere i EU/EØS, Storbritannia og USA.»

Dette er enshittification som forklart i rapporten:

• Profitt foran kvalitet: Teknologiselskaper gjør bevisst plattformer og produkter dårligere over tid for å maksimere inntjening på bekostning av brukerne.
• Trinn 1 – Lokkematen: Brukere tiltrekkes av en innovativ, svært god og ofte gratis tjeneste.
• Trinn 2 – Utnyttelsen av brukerne: Når brukerne er låst inne, endres plattformen for å tekkes annonsører og bedriftskunder (mer reklame, dårligere personvern, algoritmer som fremmer sponsing).
• Trinn 3 – Total utnyttelse: Til slutt utnyttes både forbrukere og bedriftskunder maksimalt (f.eks. økte priser og betaling for funksjoner som før var gratis) for å fôre selskapets aksjonærer.

Hvordan gigantene låser oss inne

Rapporten peker på flere metoder teknologigigantene bruker for å holde forbrukerne fanget i sine økosystemer. For det første har vi i praksis mistet det reelle eierskapet til våre egne digitale produkter. Selskaper kan fjerne kjernefunksjoner i alt fra biler og smarthus til programvare via programvareoppdateringer, etter at produktet er betalt for.

Samtidig utnytter plattformene sterke nettverkseffekter. Dette gjør at vi ofte blir værende på stadig dårligere tjenester, som sosiale medier eller meldingsapper, utelukkende fordi venner og familie befinner seg der. Videre bruker selskapene bevisst digitale låser og innelukkede økosystemer for å gjøre det teknisk og juridisk vanskelig å ta i bruk utstyr fra konkurrenter, reparere egne dingser, eller flytte personlige data over til en annen plattform.

På toppen av dette trekkes AI frem som den nyeste trusselen. Generativ AI presses nå på forbrukere i stor skala, erstatter menneskelig kundeservice med frustrerende chatboter, fyller internett med AI-generert søppel, og fungerer i praksis som neste fase i gigantenes strategi for å tvinge oss til å bli i deres økosystem, er konklusjonen.

Forbrukerrådets plan

For å frigjøre forbrukerne fra dette grepet, presenterer Forbrukerrådet flere konkrete løsninger. Et av de viktigste tiltakene er å kreve åpne standarder for interoperabilitet og portabilitet. Dette betyr at plattformer må tvinges til å «snakke sammen». Målet er at du for eksempel skal kunne bytte til en bedre meldingsapp og enkelt ta med deg dataene dine, uten å miste kontakten med venner som blir værende på den gamle plattformen. Her hadde det også hjulpet med iPhone RCS-støtte for norske operatører, men det er ikke på plass.

I tillegg mener rådet at uavhengige alternativer må støttes mye mer aktivt. Her bør offentlig sektor gå foran og bruke sin enorme innkjøpsmakt til å prioritere åpen kildekode, nettopp for å bryte samfunnets dype avhengighet av Big Tech.

Rapporten mener det er et behov for å ta et oppgjør med det som omtales som monopolvirksomhet. Ifølge Forbrukerrådet må konkurranselover må tas i bruk for å stoppe gigantenes oppkjøp av små utfordrere og innovative oppstartsselskaper. I ytterste konsekvens må myndighetene være villige til å tvinge store selskaper til å splitte seg opp, hevdes det. Til slutt kreves det at eksisterende regelverk, som personvernforordningen (GDPR) og EUs nye Digital Markets Act (DMA), håndheves langt hardere. Bøtene må gjøres så massive at teknologigigantene ikke lenger bare kan avskrive lovbrudd som en ordinær driftskostnad, er løsningen ifølge utvalget.

Rossman hyller Norges engasjement

I sin reaksjonsvideo kaller han det norske initiativet for «briljant» og strekker ut en hånd for å samarbeide direkte med Forbrukerrådet. Rossmann trekker spesielt frem et norsk eksempel for å illustrere problemet: Da smarthussystemet Futurehome gikk konkurs og ble kjøpt opp, sendte de ut en oppdatering som låste kjernefunksjoner bak en betalingsmur på rundt 1200 kroner i året.

Dette provoserte Rossmann så mye at stiftelsen hans, Fulu Foundation, utlovet en dusør på 5000 dollar til den første som klarte å fjerne sperrene slik at kundene fikk tilbake kontrollen over utstyret de allerede hadde betalt for. Nå bygger han en stor, åpen database, en forbruker-Wiki, for å loggføre selskaper som driver med slik bevisst forverring, og han ser på Forbrukerrådets rapport som et uvurderlig verktøy i denne kampen.