Spillerne har vokst opp – det må PlayStation også gjøre

Hva kan gå galt nå man smelter sammen Sony Playstation, Marvel og Insomniac Games? På papiret ikke mye, men så er det ikke 2010 lenger.

Oppdatert,

Opprinnelig poengsum ble publisert som 7,7. Det er feil: korrekt karakter er 7 av 10.

Introduksjon – Marvel’s Wolverine

Jeg hadde store forventninger til Wolverine, og syntes synd på utviklerne da det vinteren 2023 lekket materiale fra spillet, og flere andre fra studioet. Skal vi tro samme lekkasje, er dette spillene som kommer senere:

• Høsten 2028: Marvel’s Spider-Man 3
• Høsten 2029: Ratchet & Clank Høsten
• 2030: Marvel’s X-Men
• 2031/2032: Ny merkevare

Jeg må innrømme jeg nå stiller meg mer skeptisk til samtlige av disse AAA-spillene jeg tidligere hadde siklet etter. Men vent, er ikke dette en rar innledning for en test av et spill? Jo, men jeg tror jeg har en rød tråd.

Historien og verdenen

Det er ikke slik at jeg har noe fandom overfor Wolverine eller Marvel, utover at de noen ganger produserer god underholdning. Min interesse er storslagne AAA-spill, og som mange andre lengter jeg tilbake til rushet det var med Uncharted og The Last of Us – når disse spillene var ferske, vel og merke. I år merker jeg bare hvor gamle de er.

Kort fortalt: jeg bryr meg ikke nevneverdig om historien, men noe må jeg forklare. Dette spillet er satt til før Logan blir en del av X-Men. Han arbeider sammen med blant andre Mystique og Sabretooth i Team X, ledet av Nathaniel Essex.

Når Essex blir tatt til fange av den kybernetiske leiesoldatgruppen Reavers, sendes Logan ut for å hente ham. Jakten leder videre til industrimagnaten Bolivar Trask, som har gjort kampen mot mutanter til både ideologi og forretningsmodell. Underveis møter Logan Jean Grey og flere andre kjente navn fra Marvel-universet.

Nok nå? Det er det for meg, for uten dramatisk puls eller godt manus, er ikke slike script akkurat så mye å hige etter – misforstå meg ikke: jeg sier ikke at spillet ikke har dramatisk puls, men denne typen historiesetup gjør ikke mye for meg. Kanskje det ikke spiller så stor rolle for deg heller, i så fall er det et pluss.

Logan er som alltid et brutalt villdyr, og en nesten udødelig (mer om det senere…) slåsskjempe.

Insomniac forsøker samtidig å bruke spillet som startskuddet for sitt kommende X-Men-univers som nevnt innledningsvis – det betyr mange kjente figurer, hint og navn som fansen vil kjenne igjen. Det viktigste er om Liam McIntyre fungerer, han er jo Logan. Personlig mening? Han fungerer, og matcher rollen godt på alle mulige måter, inkludert design. Det det passer med en litt tegneserieaktigstil, men samtidig med mye blod og voldelige dødssekvenser.

Animasjonene er dessuten meget gode, og spesielt detaljer i ansiktet, og teksturer, samt en optimalisert ray tracing-opplevelse på PlayStation 5 Pro avslører en oppgradert grafikkmotor, men en som fremdeles er låst til fortiden på mange måter.

Derfor er det mer overraskende at verdenen rundt historien er så nedlåst. Etter Insomniacs åpne Spider-Man-spill hadde jeg forventet en viss frihet, selv om Wolverine selvfølgelig ikke trenger en enorm sandkasse – dette er ikke et RPG, og jeg forventer ikke Crimson Desert, men jeg krever visse evolusjoner som større åpne områder og valgfrihet.

Logan reiser mellom Canada, Madripoor og Japan, men stedene oppleves sjelden som deler av en sammenhengende verden. De er separate soner som lastes inn når historien trenger dem.

De fleste områdene består av trange korridorer, korte klatrepartier og tydelig avgrensede kamparenaer. Av og til får man utforske en litt større sone, men det finnes som regel bare en vei inn. Det er ikke noe vits å utforske. Trist.

Det er som om Sonys oppskrift på historiedrevne actionspill ble fryst på den tiden da Uncharted og The Last of Us satte standarden: gå og snakk, press deg gjennom en trang åpning, se en filmsekvens og rydd den neste arenaen for fiender.

Mon tro når utviklingen egentlig startet? Jeg tror det er en stund siden. Og dessuten: forskjellen er at Naughty Dogs beste spill brukte denne strukturen til å bygge relasjoner, spenning og variasjon. Wolverine kopierer formen, men lykkes ikke alltid med innholdet mellom de store øyeblikkene som ikke er så store lenger.

Gameplay

Det er bare å se et annet sted om du ønsker gameplay-variasjon, for Wolverine leverer det ikke. Her snakker vi i hovedsak kombinasjon to knapper med repeterende knappemosing der man på en måte kan være kreativ for animasjonene sin skyld, men det føles egentlig ikke ut som det tar kortere enn lengre tid å ta knerten på noen, uansett hva man gjør med unntak av spesialangrep som lades opp.

Andre ting som lades opp er helsen, og det ofte. Man slåss, er bittelitt redd for å dø, bare for å finne ut at helsen er tilbake. Enda merkeligere er designvalget om at man ikke kan dø… ikke alltid – forvirret? Jeg også.

Noen ganger når man «dør», får man nemlig muligheten til igjen å mose firkantknappen for å overleve, andre ganger dør man uten samme mulighet, men det spiller ingen rolle fordi spillet laster tilbake der man tapte grunnet fingerkramper. Det kan være godt med en pause.

Jeg nevnte i testen av Onimusha: Way of the Sword Ikke alle spill trenger å være en Demon’s Souls-klone, og det mener jeg fremdeles. Samtidig er det ingen tvil om at disse hardkokte spillene videreutviklet de grunnleggende kampmekanikkene. Hva som er den optimale vanskelighetsgraden for folk flest, kan man selvsagt diskutere, men å nitrykke på annenhver gang på to knapper gjennom et helt spill er ikke 2026 verdig. Ikke PlayStation-merkevaren heller.

Det er ikke få ganger jeg tenkte at, «endelig kan jeg snikmyrde noen på få sekunder, slik at jeg slipper å mose knapper igjen.» Det er ikke positivt. Ei heller er det positivt at snikeoppdragene gir mindre frihet enn storspill jeg tidligere har nevnt fra SIE. Det er som at Insomniac fryste utviklingen før Uncharted 4 (2016.)

Konklusjon

Jeg skal prøve å ikke blande inn for mange «politiske» teser i en spilltest, men at SIE kvittet seg med Bluepoint (de stod bak den fantastiske Demon’s Souls i ny drakt da PS5 ble lansert) er en aldri så liten katastrofe, ditto at det ikke i stedet kom et nytt Uncharted-spill i stedet for flere år siden.

For jeg tror at Naughty Dog kunne ha levert et mye bedre Unhcarted-spill for seks år siden da PS5 var ny, enn hva Wolverine leverer på tampen av 2026.